Moscatel de Setúbal ble eksportert i store mengder til England, og spesielt til kong Richard II, på slutten av 1300-tallet. Det finnes fortegnelser over at 350 fat Moscatel de Setúbal ble eksportert i 1675.
Det sies at kong Louis XIV av Frankrike – selve “Solkongen” (1638-1715) – alltid krevde at denne hetvinen skulle skjenkes under begivenheter i Versailles. På bankettmenyen til The Order of Knights på Malta i 1797 nevnes den dyrebare Setúbal-vinen blant andre velkjente viner. Under World Expo i Paris i 1855 ble Moscatel de Setúbal fra José Maria da Fonseca tildelt den fornemme gullmedaljen.
Til tross for at produksjon av viner fra Moscatel de Setúbal og Moscatel Roxo-druene, samt dokumentasjonen som går tilbake til det 800. århundre, var det først i 1907 og 1908 at denne regionen ble offisielt regulert.
Moscatel de Setúbal tilhører kvartetten av de mest anerkjente hetviner fra Portugal. De andre tre er: Port, Madeira og Carcavelos.
Vinen lagres alltid i en oksidativ stil og i minimum to år, uansett om det opplyses om innhøstingsår eller alder på etiketten. De karakteriseres av friskhet og eleganse, og er rene mesterverk utført i en kombinasjon av menneske og natur, – helt uten like.
Moscatel de Setúbal slippes først på markedet fra de er 2 år. Vinen kan ha innhøstingsår eller 10 Years, 20 Years, 30 Years Old eller mer enn 40 Years Old på etiketten så lenge vinen, eller én av parsellene druene stammer fra, har den minste angitte alderen.
Det finnes også en betegnelse som heter Superior som tilskrives viner på minst 5 år, og som også har fått kvalitetsklassifisering av et smakspanel.
Moscatel
Vinen skiller seg ut i Portugals historie for sine særegne hetviner, de er en del av kulturen, tradisjonen og livsstilen på Setúbal-halvøya.
Man vet ikke helt nøyaktige når de første vingårdene ble anlagt på Setúbal-halvøya. Det antas at fønikerne og grekerne var de som plantet de første av vinstokkene, og dermed brukte viner som handelsvare med andre sivilisasjoner.
Moscatel de Setúbal og de andre portugisiske hetvinene var av stor betydning for landet. Under den portugisiske storhetstiden på 15. og 16. århundre, var Moscatel de Setúbal ett av produktene som ble sendt til India. Og i den gyldne perioden, etter oppdagelsestiden, var vinene en del av ballasten i skipene som brakte produkter fra Brasil og Orienten.
Noen ganger ble viner som var bestemt for Brasil, ikke losset på bestemmelsesstedet og måtte dermed returneres, derav navnet “Torna-viagem” – eller “Rundturen”. Turene tok vanligvis seks lange måneder, og vinene ble holdt i tønner spredt utover skipets kjellerbunn. Under turen ble tønnene riste rundt av bølgene, og noen ganger utsatt for sol. Andre ganger ble de senket under vann i skipets bunn.
Det ble kjent at Moscatel de Setúbals kvaliteter ville utvikle seg og bli meget bedre under disse forholdene. Denne positive utviklingen av å krysse ekvator to ganger skyldtes den termiske dynamikken som vinene ble utsatt for, sammen med de allerede nevnte transportforholdene.
Fremgangsmåten resulterte i meget dyre viner, slik at flasker som er solgt på auksjoner (2012), har oppnådd priser på rundt € 2000.
De siste rundtur-viner dateres tilbake til år 1900, men ble gjenskapt av José Maria da Fonseca i 2000, da han tok en Moscatel de Setúbal fra 1984 på en rundtur til Brasil om bord på det portugisiske marinefartøyet Sagres, for å feire 500-årsdagen for den portugisiske oppdagelsen av Brasil.
